Sosialt nettverk
Fra småbarnstadiet er vi gjennom livet inkludert i faste fellesskap med andre via barnehage, skole, studier og arbeidsliv.
Mange vil hevde at man som pensjonist endelig er fri til å selv velge døgnrytme, aktivitet og eventuelle fellesskap; en etterlengtet
og stor frihet, med nye muligheter og nye valg. For noen kan denne friheten bringe opplevelsen av å ikke lenger være til nytte,
og savn av det å tilhøre et fast fellesskap.
Selv om mange har kontakt med familie og naboer blir eldres nettverk mer sårbart med årene. Mennesker som mangler tilhørighet
føler seg ensomme og er mer disponert for fysisk helsesvikt.
Forskning viser at for å trives i hverdagen som pensjonist er det vesentlig å prøve å innrette seg slik at man
• ikke føler seg til bry
• er av verdi for noen
• er en del av et fellesskap.
Hva kan du som enkeltindivid gjøre, og hva kan organisasjoner og kommuner gjøre for å tilrettelegge forholdene, for derved
å forebygge ensomhet og isolasjon blant eldre?
Aktivitet og engasjement
Enkle aktiviteter alle kan gjøre for å holde seg engasjert og aktiv er å
• følge med i aviser, radio, TV
• ivareta kontakten med familie/venner, om ikke annet via telefon
• være åpen for nye muligheter, intellektuell stimulering og det å lære seg nye ferdigheter
Sosial samhandling og gode møteplasser i lokalsamfunnet har en positiv effekt på vår psykiske helse! Deltakelse i meningsfulle
samvær og aktiviteter styrker evnen til å mestre egen livssituasjon. Engasjement og aktivitet er helsebot for kropp og sjel.
Eldresenteret er eksempel på et slikt lavterskeltilbud som tilbyr informasjon, aktivitet, fellesskap og engasjement. Der
eldresentre ikke finnes anbefaler vi pensjonister å engasjere seg i annet frivillig arbeid, i organisasjonsliv, eller å delta
på ulike kurs og arrangementer der man kan opprettholde eller skape nye nettverk. Pensjonisters kunnskap og ressurser trengs
i lokalmiljøet. Frivillighetssentraler, eldresentre og frivillige organisasjoner organiserer mange steder besøksvenner og
andre ”eldre hjelper eldre”-tiltak. Disse tilbudene er oftest vinn-vinn-tiltak, det vil si at gleden for dem som gir er like
stor som gleden hos dem som får.
Depresjon
Et viktig element i forebygging av depresjon hos eldre er altså å holde seg engasjert og aktiv. Forekomst av depresjon øker
med alderen, og er høyest hos de aller eldste. Det er sammenheng mellom det å være uønsket alene og både psykisk, fysisk og
sosial svekkelse. Isolasjon og ensomhet kan påvirke livsglede og initiativ, og være viktige risikofaktorer for å utvikle depresjon.
Eldre er i en livsfase preget av mye endring og mange tap; som tap av
• ektefelle/partner
• arbeid (det å være til nytte, kolleger, fast døgnrytme)
• helse, førlighet, sanser
• venner/nettverk
Å behøves kan være grunnstenen for livskvalitet i alderdommen. Det er viktig å prøve å være aktiv og ivareta våre daglige oppgaver, men også å vite at noen behøver deg. Kanskje kan vi alle, til felles glede, bry oss litt mer om naboen?
Søvnproblemer
Nasjonalforeningen for folkehelsen har skrevet en brosjyre med råd om god søvn.
Last ned brosjyren "God søvn uten medisin" her (pdf).
