 |
| Foto: Colourbox.no |
Hvordan forholde seg til alle praktiske problemer, gi hjelp på en måte som ivaretar den demenssykes verdighet, og samtidig passe på at du selv ikke blir utslitt? Den beste hjelpen er «hjelp til selvhjelp».
For pårørende er det en stadig utfordring å justere forventningene etter hva personen har mulighet for å greie. Det kan også være følelsesmessig krevende at din rolle som pårørende endres etter hvert som pleie- og omsorgstjenestene overtar mer av ansvaret.
Hukommelsessvikt og desorientering
I tidlig stadium vil problemene dreie seg mest om å glemme avtaler og forlegge ting. Pårørende må prøve å gi hjelp til selvhjelp ved å støtte hukommelsen og orienteringsevnen. Det kan lønne seg å rydde bort unødvendige gjenstander, slik at det blir mest mulig oversiktlig i hjemmet.
Hva kan hjelpe?
Rutiner gjør hverdagen enklere, fordi aktiviteter da skjer til faste tider og etter vante mønstre. En dagsplan som brukes aktivt utover dagen forteller om han er i rute.
I tidlig og mellomstadium av demens kan det være nyttig å ha informasjon om dato og tid plassert på et sted som er lett å se.
En stor avrivningskalender med dag, dato og årstall, gjør det lettere å orientere seg. «Forglemmegei-kalenderen» er et elektronisk hjelpemiddel som viser dag, dato og tid på døgnet.
En stor, tikkende klokke med vanlig urskive fungerer godt for mange. Andre har glede av en klokke (på størrelse med en vekkeklokke) som leser opp klokkeslett, døgntid og dato når man trykker på en knapp.
En minneklokke eller en tavle for dagsplanlegging der du skriver med tusj, eller bruker klistremerker, kan være til hjelp for å huske dagens gjøremål. Tavlen har en lyssøyle som viser tiden.
Det er en fordel om det ikke er altfor mange gjenstander i rommet, fordi dette kan virke distraherende. Viktige ting som briller, nøkler og lommebok bør ha faste plasser.
Gjentatte spørsmål
Årsaken til at en person med demens stadig stiller de samme spørsmålene, er at han ikke husker svarene eller glemmer at han nettopp har spurt. Det kan dessuten være et uttrykk for utrygghet.
Hva kan hjelpe?
Om den demenssyke holdes underrettet om hva som foregår, kan det redusere engstelse og antall spørsmål. Når du går ut, kan det hjelpe å forsikre personen med demens om at du kommer tilbake.
Om han blir møtt med svar som: «Det har jeg da allerede fortalt deg mange ganger!», virker det sårende. En mer taktfull påminnelse er: «Husket jeg å fortelle deg at vi skal i butikken og handle?»
Å lytte på radioen, se på TV eller lese avisen, tilby favorittsnacks, -drikk, eller annen positiv avledning, kan hjelpe til å styre oppmerksomheten over på noe annet enn gjentatte spørsmål. Uansett hva du prøver på kan det hende at de gjentatte spørsmålene bare fortsetter. Når du mister tålmodigheten, kan det eneste som hjelper være å gå ut av rommet.
Flere råd om kommunikasjon
Etter hvert skan personen med demens få problemer med å forstå hva som blir sagt. Han kan få problemer med å forstå meningen med ord og setninger eller med å finne ord for hva han vil si. Det kan bli vanskelig å holde tråden og flyten i samtalen, noe som er frustrerende for begge parter.
Hva kan hjelpe?
For å forstå hva som blir sagt hjelper det å se ansiktet til den man snakker med. Tydelige, enkle, korte og langsomme setninger er lettere å oppfatte. Forsøk å være mest mulig konkret, abstrakte ord fungerer dårlig. Særlig viktig er det å ta seg god tid!
Unngå distraherende faktorer: Skru av TV, radio eller musikk når dere snakker sammen. Det kan hjelpe å si én ting om gangen. Spør for eksempel etter kopp, så etter kniv, i stedet for å spørre etter begge deler samtidig.
Hvis han ikke finner de rette ordene, kan du be ham beskrive hva han mener. Kanskje hjelper det å foreslå et ord. For mange avbrytelser kan imidlertid føre til at han gir opp å prøve selv. Det er fort gjort å ta over, tolke eller fullføre uavsluttede utsagn for raskt. Dette kan skape både sinne og oppgitthet. Den beste forutsetning for kommunikasjon er å vise en ekte interesse for hva han egentlig ønsker å uttrykke.
Et smil, en berøring eller en gest kan være vel så virkningsfull som en beskjed. Kroppsspråk virker langt bedre enn ord. Å holde ham i hånden mens du snakker med ham, vil kanskje virke beroligende og øke konsentrasjonen.
Gode stunder
Som pårørende betyr du mye. Det er viktig å rydde plass til gode stunder for å hygge seg sammen.
Gamle fotoalbum er gode å hente minner fra. Utsett ikke den syke for nederlaget ved ikke å huske personer i albumet. Nevn heller navnene og assosier ut fra minnene som vekkes.
Fotografier av ham selv og hans nærmeste kan skape en god identitetsfølelse. Bilder med navn på mennesker som regelmessig stikker innom, kan gjøre det lettere å kjenne dem igjen når de kommer på besøk eller ringer.
Mange personer med demens husker gamle dager bedre enn det som nylig har skjedd. Når de kjenner igjen gamle ting gir det en følelse av trygghet. «Husker du vaffeljernene før, som man måtte snu på komfyren? I dag er det mer lettvint: Se på dette flotte elektriske jern et vi fikk av barna til jul!» Slike sammenlikninger kan dessuten gjøre det lettere å forstå nye ting.
En fin måte å ha kontakt på er å hente fram velkjente, gamle gjenstander, og ta en prat om gamle dager med utgangspunkt i minnene som vekkes. Å holde i en gjenstand kan virke sterkere på gjenkjennelsen enn ord.
Måltider og matstell
Noen husker ikke om de har spist, andre merker ikke at de er mette og vil spise på nytt så snart de er ferdig med et måltid. Noen kan etter hvert få praktiske problemer med å spise; det blir vanskeligere å bruke bestikk. Enkelte retter blir vanskelige å få i seg. For lite drikke kan føre til uttørring og gi forvirring og tretthetsfølelse.
Hva kan hjelpe?
Det er positivt å ha måltidene på mest mulig faste tider, og i omgivelser som ikke virker distraherende.
De som bor alene spiser ofte lite og utilstrekkelig fordi de ikke har noen å spise sammen med. Kanskje er det mulig å avtale faste invitasjoner til middag hos familie og venner? Å spise sammen med noen i en rolig og hyggelig atmosfære kan øke appetitten.
Hvis du skal gå ut og spise sammen med en person med demens, er det viktig å unngå tidspunkter når det er mange mennesker og stresset stemning. Beregn god tid, og gå gjerne på et sted som han kjenner fra før.
Ved å surre tøy rundt skaftet, blir bestikket lettere å holde. Det er enklere å spise med skje enn med gaffel. På et sent stadium kan det være nyttig å gå over til dyp tallerken og kopp med tung bunn. Spør gjerne hjemmesykepleie eller ergoterapeut om hjelpemidler.
