Bare ditt ansvar?

Som pårørende er det viktig å ha kontakt med andre som kan gi hjelp og støtte. I løpet av en demenssykdom er det umulig for ett menneske å sitte alene med ansvaret hele tiden.

Foto: Erik Norrud

Av mange grunner er det ønskelig at flere deler ansvaret.  Tenk over hva som går bra og hva som er problematisk for deg som pårørende. Det vil hjelpe deg til å bli klar over hva slags hjelp du trenger.

Be om hjelp

  • Drøft med andre familiemedlemmer om de har anledning til å yte praktisk hjelp eller støtte deg følelsesmessig. Det er ikke alltid at de greier å forstå hva du strever med hvis du ikke gir klart uttrykk for det. Kan hende beskytter du dem fra innsikt i problemene av lojalitetsmessige hensyn: du vil ikke utlevere den som er syk. Kanskje har han eller hun en så god fasade overfor andre at de vanskelig kan forstå hvor sykdommen når de omgås skjelden.

  • Venner eller naboer kan være villige til å hjelpe bare du tør å spørre dem og sette dem inn i situasjonen. Ofte blir ikke hjelp tilbudt fordi pårørende ikke ber om noe, eller ikke er tydelige nok på hvordan situasjonen er.

  • Det kan være nyttig å sette opp en plan over når og til hva du trenger assistanse. Lag en liste over hva du trenger, slik at venner eller familie som spør om å hjelpe til, kan få valg mellom konkrete oppgaver. Du vil oppleve det positivt at du er med på å styre din hverdag, særlig når hensynet til personen med demens styrer så mye av tiden for øvrig.

  • Vær mest mulig konkret når du ber om hjelp. Listen kan f.eks. inneholde: - Regelmessig hjelp til innkjøp, husarbeid eller tilsyn. Mange mennesker med demens har stor glede av samvær med andre. Spør en venn om å lage middag, eller be et familiemedlem om å ta personen med på tur en gang i uken.

  • Sett deg inn i offentlige ordninger som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, dagsenter, avlastningsoppholdog korttidsopphold. Ta kontakt med hjemmetjeneste og lege for å søke om aktuelle tilbud og få dem tilpasset ditt behov for avlastning.
  • Undersøk om frivillighetssentral, menighet eller andre organisasjoner kan bidra med regelmessig avlastning og støtte.

Les mer om dine rettigheter fra det offentlige helsetilbudet her:

Overgang til sykehjem

De fleste kommer til et punkt hvor det ikke lenger er mulig at personen med demens bor hjemme. Mange motstridende følelser, som sorg, savn og dårlig samvittighet kan vekkes når institusjonsinnleggelse blir nødvendig. Det kan være til stor hjelp å drøfte dette med andre, for eksempel familiemedlemmer, andre pårørende i en samtalegruppe, legen eller hjemmetjenesten. 

 

Du har fortsatt en viktig rolle. Sykehjemmet plikter å samarbeide og gi informasjon. Dere kan sammen finne en strategi for hvordan dette skal skje, for eksempel via møter eller telefonkontakt. 

 

Det kan være en utfordring å komme inn i ny rolle som pårørende til en som bor på sykehjem. Det er mange ansatte, og du treffer kanskje ikke de samme i dag som du gjorde i går. Be om å få vite hvem som er primærkontakt. Dette kan gjøre det enklere for deg som pårørende.

 

Be sykehjemmet arrangere faste møter for pårørende, hvis dette ikke allerede gjøres.

 

Ved å gi sykehjemmet opplysninger om pasientens livshistorie, bidrar du til at det blir lettere for personalet å møte pasienten som medmenneske, selv om personen med demens ikke lenger er i stand til å fortelle om seg selv. Opplysninger om familieforhold, yrkesbakgrunn, interesser, favorittmusikk og liknende, kan være viktige.