Illustrasjon: Tor Berglie

Demenssykdom svekker etter hvert evnen til å planlegge og ta beslutninger. Derfor bør du ikke utsette viktige avgjørelser som gjelder økonomi, testament eller liknende.

Hvem skal ha fullmakt til å ordne dine pengesaker, – ektefelle, barn, bankrådgiver eller advokat? Gjør avtalene nå. De behøver ikke å tre i kraft før det er behov for det. Du kan be banken trekke faste utgifter automatisk fra kontoen din, slik at du slipper å huske fristene.

Noen som kan tale din sak

Du kan velge en talsmann som du stoler på blant dine nærmeste. Hans eller hennes oppgave skal være å tale din sak når du trenger det. Hvis du er redd for at det kan oppstå uenighet i familien om hva som er din vilje, bør du skrive ned viktige punkter.

Du kan også få oppnevnt en hjelpeverge til å ivareta avgrensede oppgaver, som å bestyre din økonomi eller hjelpe deg å søke offentlige støtteordninger. Ta kontakt med fastlege eller overformynderiet i kommunen din. Hjelpeverge kan for eksempel være en pårørende eller andre du har tillit til.

Ifølge pasientrettighetsloven kan din nærmeste pårørende eller hjelpeverge bli holdt informert om din helsetilstand. Din pårørende kan være med på å ta viktige avgjørelser, dersom du ikke selv kan gjøre det på grunn av sykdommen. Snakk om dette og lag gjerne en skriftlig fullmakt hvis du mener dette er riktig.

Testamente

Demens i et tidlig stadium er normalt ikke til hinder for å skrive gyldig testamente. Hvis du ønsker å gjøre dette, bør det skje så snart som mulig etter at du har fått diagnosen. Du bør legge ved en legeuttalelse som bekrefter at din evne til å uttrykke din vilje ikke er påvirket av sykdommen.

Økonomisk støtte

Diagnosen kan bidra til at du får økonomisk støtte. Har du ekstrautgifter på grunn av sykdommen, kan du søke NAV (trygdekontoret) om grunnstønad og/eller hjelpestønad. Hvis du trenger mye hjelp, kan pårørende søke kommunen om omsorgslønn.

Demens kan føre til problemer med orienteringsevnen. Dersom dette fører til at du ikke kan bruke offentlige kommunikasjonsmidler, kan du søke om å få TT-kort. Du kan be din lege om vurdering og hjelp til å søke.

Kommunens helse- og omsorgstjenester

Legen skal fortelle deg om sykdommen og om aktuell behandling og støtte. Demens begrenser din evne til å gi og ta imot informasjon. Det kan være lurt å ta opp legekonsultasjoner på lydbånd eller notere underveis. Det er naturlig at pårørende er med, og at legen har samtale med dem også. På den måten kan dine pårørende hjelpe deg å huske hva som er sagt.

De fleste får etter hvert bruk for mer hjelp enn de nærmeste kan gi. Da kan for eksempel hjemmehjelp eller hjemmesykepleie bli aktuelt. En plass på dagsenter kan gi avveksling og samtidig avlastning for familien din.

Alle kommuner plikter å ha hjemmetjenester, personlig assistent, fysioterapi, avlastningstiltak, støttekontakt og sykehjem.

Kommunene skal tilrettelegge tilbud spesielt for personer med demens, men det er store forskjeller mellom ulike kommuners tilbud. Her er noen eksempler på tilbud som mange får bruk for i løpet av sykdomsprosessen: Rådgivningstjeneste, matlevering, eldresenter, dagsenter, korttidsopphold, bofellesskap, tilpasset avdeling i sykehjem.

Pleie- og omsorgstjenestene i kommunen har plikt til å informere deg om alle tjenester som er, eller kan bli, aktuelle. Flere kommuner legger i dag ut informasjon om sine tjenester på Internett.

Kvalitetskrav til pleie- og omsorgstjenestene

Pleie- og omsorgstjenestene har blant annet disse kvalitetskravene:

• Du skal bli møtt med respekt og oppleve trygghet og forutsigbarhet.
  
  
• Du skal få hjelp i forhold til dine behov, slik at du kan utføre daglige gjøremål mest mulig selvstendig.
  
  
• Du skal ha mulighet til ro og privatliv, selvstendighet og styring av eget liv, også om du bor på institusjon.

Individuell plan

Omsorgstjenesten i kommunen plikter å ta deg med på råd, og utforme tilbudet sammen med deg og dine pårørende. Det skal legges stor vekt på hva du mener. Hvis du får hjelp fra flere instanser, kan det være nyttig å få en individuell plan. En slik plan skal samordne og sikre deg oversikt over tjenestene du mottar.

Sosial- og helsedepartementet har gitt ut brosjyren «Individuell plan» (nr I-1028 B). Den fåes hos Sosial- og helsedirektoratet, trykksakbestillingen, tlf. 24 16 33 68, e-post: trykksak@shdir.no, eller gjennom Demenslinjen, tlf. 815 33 032.

Søknad om omsorgstjenester

Omsorgstjenesten kan hjelpe til med utfyllingen av søknadsskjemaer. Du kan også gi pårørende eller andre fullmakt til å søke for deg. Du har krav på å få skriftlig svar på søknaden.
En fullmakt kan for eksempel utformes slik:

«Jeg gir med dette min datter, Grete Nilsen, fullmakt til å hjelpe meg i anledning min søknad om hjemmehjelp. Hun kan få alle de opplysninger om meg som hun trenger for å hjelpe meg med min sak. Dato og underskrift av søkeren.»

Rett til å klage

Du har rett til å klage på vedtak og få din sak vurdert på nytt. Ved spørsmål vedrørende klagerett kan du henvende deg til Nasjonalforeningens Demenslinje.

Pasientombud og eldreombud

I pasientrettighetsloven er det lovfestet en ordning med pasient-ombud i hvert fylke. Pasientombudet skal være pasientenes talerør når det gjelder tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Flere kommuner har i tillegg etablert egne ombudsordninger, for eksempel eldreombud eller omsorgsombud. Disse instansene skal se til at det offentlige helse- og omsorgstilbudet til den enkelte er i tråd med lover og forskrifter.

Hvis du vil flytte

Du kan flytte til en annen kommune, selv om du mottar hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Du har rett til å få behandlet søknad om tjenester i kommunen du ønsker å flytte til, før du har flyttet. På den måten kan du på forhånd vite hva du der kan få av pleie- og omsorgstilbud.