Illustrasjon: Tor Berglie

Mye kan oppleves utrygt for den som har fått en demenssykdom. Sykdommen gjør det vanskelig å holde orden, og vite hvor ting er. Det er nyttig å rydde og gjøre dagliglivet enklere slik at man er mest mulig selvhjulpet og har størst mulig trygghet.

Ergoterapeut eller hjemmesykepleie kan hjelpe med å forebygge så vel ulykker som brann. Be dem om hjelp til å få en oversikt over endringer som bør foretas. Forebygg problemene før de oppstår!

Et enklere liv

Det finnes også hjelpemidler som kan gjøre livet enklere. Gå planmessig gjennom alle daglige gjøremål med en ergoterapeut, og lag en liste over det som oppleves som vanskelig. La ergoterapeut eller hjemmesykepleier også hjelpe til med å gå gjennom brannsikkerheten i hjemmet. Hvis ikke kommunen har ergoterapeut, er dette hjemmesykepleiens oppgave.

Det er mulig å få montert sikkerhetsbryter på komfyren (komfyrvakt) som kobler ut strømmen etter en viss tid, for eksempel etter tretti minutter, eller ved overoppheting. Det finnes også sensorer som kan monteres på strykejern. Bytt ut panelovner som kan skape brann eller brannsår (for eksempel på badet).

Fallulykker forebygges ved å gå igjennom hus eller leilighet og se etter løse rekkverk, løse lister og farlige teppeender. Trengs det ekstra gelender eller håndtak i trapper eller på badet? Ledninger som det er mulig å snuble i, bør unngås. Det samme gjelder støpsler eller ledningsplugger som er løse eller skranglete. En elektriker kan gå gjennom huset og gi råd om sikkerhet.

Det anbefales å ha godt lys i huset, særlig i nærheten av dørterskler og i trapper og der man skal spise, lese eller arbeide. Det kan være nyttig å montere automatiske på- og avbrytere av lys (såkalte “timere”). Vær oppmerksom på at noen kan bli engstelige hvis de ikke forstår automatikken og kan tro det er fremmede i huset.

Finnes det brannslokningsapparat, brannslange og røykvarslere i hjemmet? Forstår pasienten fortsatt bruken av disse installasjonene? Så vel brannvarsling som varsel om oversvømmelse kan bestilles hos vaktselskaper som selger tyverialarmer. Et enkelt brannteppe kan være lettere å bruke enn et brannslokningsapparat, men det forutsetter at brukeren forstår hvordan det brukes og at det er veldig lett synlig i huset.

Automatisk varslingsutstyr

Automatisk varslingsutstyr kan være til stor nytte når det gjelder å passe på eller finne igjen en person med demens. Det finnes alarmer, som kan varsle andre hvis han f.eks. står opp om natten eller går gjennom utgangsdøra. Varsling kan sendes til familie, naboer, en trygghetssentral eller hjemmesykepleier.

Det er mulig å peile inn hvor han befinner seg hvis han bærer en GPS-sender/brikke på seg. Det finnes ulike systemer for dette, men på grunn av juridiske og etiske problemstillinger og uklarheter er dette lite brukt i Norge. Det er viktig å understreke at slikt utstyr ikke må erstatte omsorg og tilsyn, og at personens medvirkning skal være ivaretatt for dem som har samtykkekompetanse.

Bruk av slikt teknologisk utstyr berører en rekke etiske spørsmål. Vil det oppfattes som en trygghet eller som en overvåkning å bruke slikt utstyr? Hvem skal varsles når slikt utstyr brukes? Hvis sykdommen i framtiden vil gjøre den personen som har demens uskikket til selv å kunne ta en beslutning om bruk av varslingsutstyr, hvem skal i så fall gjøre det? Det er en fordel om disse spørsmålene er diskutert i den nærmeste familien, slik at de nærmeste vet hva den demenssyke tenker om dette. Spør ergoterapeut eller hjelpemiddelsentral hvilke muligheter som kan brukes ved automatisk varsling ved farer eller uhell.

Å flytte til enklere bolig

Hvis huset man bor i er arbeidskrevende, bør man kanskje vurdere å flytte til en mer lettstelt bolig. I så fall bør flyttingen skje mens man har oversikt og evne til å skape nye hverdagsrutiner.

For noen kan det være aktuelt å flytte til omsorgsbolig. Vanligvis er ikke fast personale tilknyttet en slik bolig, men man har krav på de samme pleie- og omsorgstjenester som andre hjemmeboende. Noen omsorgsboliger er bygget med ulike varslingssystemer. Dette kan gjøre boligen sikrere å bo i. Før valget om å flytte til en slik type bolig tas bør det undersøkes om man vil få tilstrekkelig støtte og hjelp, og om flyttingen vil være et bedre alternativ for enn dagens bolig.