Illustrasjon: Tor Berglie

Av omlag 70 000 mennesker med demens i Norge i dag, er 1200 til 1400 under 65 år. Det kan ta flere år å fastslå demens hos yngre. ofte forveksles de første sykdomstegnene med depresjon, stress, migrene eller andre sykdommer.

Reaksjoner på diagnosen

Det kan være en hard belastning å få vite at du lider av en sykdom som de fleste tror bare rammer eldre mennesker. Noen får en kraftig depresjon.

Det tar tid å komme seg etter et sjokk som forandrer livet. Etter hvert klarer likevel de fleste å tenke fremover. Noen opplever en lettelse ved å få diagnosen, fordi de lenge har visst at noe har vært galt. Kanskje har de strevd hardt for å leve opp til andres forventninger, både på arbeidet og hjemme.

Åpenhet og omstilling

Hvis du greier å være åpen overfor mennesker du har tillit til, skaper du en plattform slik at dere kan gå videre sammen. Åpenhet gir deg og dine nærmeste mulighet til å samarbeide.

Demens skaper store endringer, både for deg og dine nærmeste. Du får et økende behov for støtte og omsorg fra familie og venner. Det oppstår en ubalanse i forhold til hva dere er vant til. Din rolle som partner og venn, eventuelt som mor eller far, blir påvirket. Forandringene kan være vanskelig å takle, både for deg og dine nærmeste. Det kreves omstillingsevne både av deg og dem for å få dette til på en god måte.

Et økt behov for samarbeid, støtte og omsorg kan også føre til økt samhold og nærhet. Det er godt hvis dere kan snakke om hvordan forandringene påvirker dere.

Nedtrapping av arbeid

Sykdommen gjør det vanskelig å fungere som før i arbeidet. Det er vanlig med nedtrapping til kortere arbeidsdager, enklere arbeidsoppgaver, uføretrygd eller førtidspensjonering. Det å være i arbeid kan ha stor betydning for trivsel og selvfølelse, men noen opplever likevel at det er en lettelse å slutte. Å bli frigjort fra et krevende arbeid, kan føre til mer overskudd og trivsel i hverdagen.

Snakk med arbeidsgiver, bedriftslegen/fastlegen, eventuelt fagforeningen, om hvordan du kan få til en tilpassing eller nedtrapping av arbeidsoppgaver.

Tilbud

De fleste demenspasienter er eldre, og tilbudene er som oftest tilpasset denne aldersgruppen. I dag finnes det få tilbud som er spesielt tilpasset yngre personer med demens.

Støttekontakt kan være nyttig for enkelte. En støttekontakt som er ansatt i kommunen kan være turfølge, og ellers være med på besøk og aktiviteter utenfor hjemmet ditt. Noen kommuner har fritidskontakt eller tilbyr aktiviteter på gårdsbruk under navnet «Grønn omsorg/Inn på tunet».

Plass på dagsenter eller besøk på eldresenter noen formiddager i uken kan gi muligheter til sosialt samvær, variasjon i hverdagen og fast ukerytme. Disse er som regel tilpasset pensjonister.

I samtalegrupper deles erfaringer, tanker og følelser med andre som er i samme situasjon. Slike grupper har hittil bare så vidt vært prøvd her i landet, men erfaringene har vært positive. For mer informasjon kan du kontakte Nasjonalforeningens Demenslinje.

Aktivitet og fellesskap

Å bli gående hjemme er noe de fleste yngre med demens opplever som vanskelig.

Demens går ut over hukommelse, orienteringsevne og andre mentale funksjoner, men antakelig er du i god fysisk form. Det kan ligge mye trivsel i hagearbeid, turgåing, sykling, skigåing, trening, ulike spill og andre interesser. Mange setter pris på kontakt med dyr. Finn noen å gjøre hyggelige aktiviteter sammen med, helst regelmessig.

Sykdommen gjør at det kan være vanskelig å venne seg til nye aktiviteter og fremmede omgivelser. Derfor er det viktig å ta utgangspunkt i kjente interesser og kjente miljøer.

Noen deltar i ulike foreninger. Undersøk hva menighet, frivillighetssentral eller andre organisasjoner kan tilby.

Hold fast ved aktiviteter og fellesskap som du trives med! Da bidrar du til å holde kroppen i form og hjernevinningene i gang.