Større skrift: aaa
Klage

Klage

Hvis man får avslag på en tjeneste man har søkt om, ikke er fornøyd med tjenestene, måten de blir gitt på eller omfanget av tjenestene, kan man klage.

Foto: Colourbox.no

Klageretten er ment å gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige vedtak. Den som vedtaket gjelder har klagerett, men andre kan klage på vegne av personen. Da må det foreligge en fullmakt eller en erklæring om dette. Enkeltvedtak skal inneholde opplysninger om klageadgang og frist.  

Oppfyllelse av rettigheter etter pasientrettighetsloven

Ved brudd på bestemmelsene i pasientrettighetsloven om rett til helsehjelp, rett til vurdering, fornyet vurdering, valg av sykehus, individuell plan, medvirkning, rett til informasjon og rett til innsyn i journal, kan personen selv eller nærmeste pårørende, på nytt be den som har ansvaret for å oppfylle disse rettighetene om at dette faktisk skjer (Pasientrettighetsloven § 7-1,2). Får man likevel ikke oppfylt sin rettighet, kan man klage til Helsetilsynet i fylket.

Klage etter sosialtjenesteloven eller lov om helsetjenesten i kommunen

Når det gjelder søknader om hjemmesykepleie, hjemmehjelp, avlastning, omsorgslønn og sykehjemsplass, kan personen selv eller pårørende, klage ved avslag eller hvis man bare får deler av det man har søkt om (Lov om helsetjenesten i kommunen§ 2-4).

Klagen sendes til den etaten som har gjort vedtaket.  Dersom etaten fastholder sitt vedtak, sender de klagen videre til Fylkeslegen (Sosialtjenesteloven § 8-6).

Hvis man som pårørende finner forhold på sykehjem eller i annen boform kritikkverdig, kan man klage til Fylkeslegen. Klagen sendes først til boformen. Dersom boformen avviser klagen, sender boformen klagen videre til Fylkeslegen.

Klage på vedtak om tvungen helsehjelp

Personen selv eller pårørende kan klage hvis man er uenige i et vedtak om å bruke tvang. Klagen sendes til helseforetaket. Dersom helseforetaket fastholder sitt vedtak, sender de klagen videre til Helsetilsynet i fylket (Pasientrettighetsloven § 4 A-7).

Helsetilsynet i fylket kan også overprøve et vedtak uten klage, og skal i alle tilfeller vurdere om tvangsvedtaket fortsatt er nødvendig når det er gått tre måneder fra vedtaket ble gjort (Pasientrettighetsloven § 4 A-8).

Vedtak om bruk av tvang kan også bringes inn for retten (Pasientrettighetsloven § 4 A-10).

Klage i trygdesaker

Du kan klage på vedtak som ikke gir fullt medhold i det som det søkes om.  Klagen sendes til NAV/trygdekontoret i kommunen (Folketrygdloven § 21-12).

Klage til sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen - Stortingets ombudsmann for forvaltningen - skal søke å sikre at det i den offentlige forvaltningen ikke øves urett mot den enkelte borger. Ombudsmannen utøver en rettslig kontroll med hele den offentlige forvaltningen, og på nær sagt alle forvaltningsområder. I tillegg skal ombudsmannen bidra til at menneskerettighetene respekteres.

Den rettslige kontrollen gjennomføres hovedsakelig gjennom undersøkelser av klager fra publikum, enkeltindivider eller juridiske personer. Ombudsmannen kan også sette i verk undersøkelser av eget tiltak. Særlig gjennom behandlingen av klagene fra enkeltpersoner, men også i saker som settes i verk av eget tiltak, supplerer ombudsmannen domstolskontrollen (Sivilombudsmannsloven).

Pasient- og brukerombud

Pasient- og brukerombud er statlig ordning, og det er et ombud i hvert fylke. Ombudene arbeider for å ivareta den enkeltes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Hvis du har hatt opplevelser i helsevesenet som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med ombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi deg informasjon om dine rettigheter som pasient eller pårørende. Ombudet kan bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans (Pasientrettighetsloven kapittel 8).

 

Your browser does not support JavaScript...