 |
| Foto: Colourbox.no |
Til nå har tekniske hjelpemidler bare i beskjedent omfang vært brukt i demensomsorgen. En årsak til dette er at helsepersonell har begrenset kjennskap til hjelpemidlene som finnes. En annen årsak er at bruk av tekniske hjelpemidler i demensomsorgen stiller ekstra krav til planlegging, opplæring og tilpasning, siden evnen til å lære nytt er noe av det første som svekkes ved demens.
Tekniske hjelpemidler har begrensninger, mange hjelpemidler fungerer bare dersom brukeren husker hva det er til, har initiativ til å bruke det og forstår å bruke det riktig. For at et hjelpemiddel virkelig skal bli til hjelp, må tiltaket settes inn i rett tid og være tilpasset den enkelte.
Det finnes en rekke tekniske hjelpemidler som kan hjelpe på hukommelsen og gi økt sikkerhet. Noen har glede av hjelpemidler, mens andre ikke har det. Der noen har stor nytte av for eksempel lys som tennes automatisk, kan andre oppleve det som skremmende og forvirrende når lyset slår seg på ”uten grunn”. Det er også vanskelig å lære nye ting når man har en demenssykdom. For at et hjelpemiddel skal komme til nytte, er det viktig at det tas i bruk så tidlig i sykdomsforløpet som mulig, og at innlæringen blir gjort grundig.
Formidling av tekniske hjelpemidler
Hjelpemidler skal være en del av en helhetlig plan, de skal bedre funksjonsevnen, øke selvhjulpenheten eller lette pleien (NAV sin definisjon av tekniske hjelpemidler) Det finnes hjelpemidler som kompenserer for kognitiv svikt, ved å støtte hukommelse og orientering, forenkler hverdagen og det finnes hjelpemidler som bidrar til sikkerheten.
Det er den kommunale ergoterapeuten som har til oppgave å bistå med å finne hjelpemidler som passer, og som kan hjelpe til å søke om å få utgifter dekket gjennom NAV hjelpemiddelsentralen. Det finnes NAV hjelpemiddelssentraler i alle fylker. I kommuner som ikke har ergoterapeut, er det hjemmesykepleiens eller demenskoordinators oppgave.
En del hjelpemidler faller utenfor de offentlige tilskuddsordninger, men det finnes nyttige hjelpemidler som ikke er kostbare. Noen av disse kan for eksempel kjøpes i Jernia, Clas Ohlson eller ”Enklere liv” — forretninger.
For å råd i forhold til hjelpemidler, ta kontakt med Demenslinjen eller Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri (GERIA), som har utviklet hjelpemiddelsinformasjon på nett og papir, kalt ALMA- hjelpemiddelinformasjon. Les mer på www.geria.no
Praktiske problemstillinger
Det tar tid å sette seg inn i, ta beslutning om, og ta i bruk avanserte tekniske hjelpemidler. Flere parter berøres: Personen med demens, pårørende, eventuell hjelpeverge og personer fra omsorgstjenestene. Endringer kan lett virke forvirrende på mennesker med demens. Derfor må hjelpemidler introduseres på en måte som er best mulig tilpasset den enkelte. Det er viktig å beregne god tid til praktisk utprøving.
Det er i tillegg viktig å ha en fortløpende vurdering av hvordan hjelpemidlet fungerer, ikke minst når det skjer forandringer i pasientens fungeringsevne og livssituasjon. Det er også viktig å bestemme hvem som skal ha ansvar og varsles om utstyret ikke fungerer etter hensikten.
Trygg med demens
Nasjonalforeningen for folkehelsen har gjennomført prosjektet "Å føle seg trygg med demens". Prosjektet er utviklet spesielt med tanke på yngre personer med demens (under 65 år) som bor hjemme.
Målsettingen for prosjektet var å undersøke og prøve ut teknologiske systemer for deteksjon og varsling for å forebygge uhell og at personer med mild til moderat demens går seg bort på grunn av desorientering og døgnvillhet.
Våre konklusjoner er samlet i en rapport som du kan lese i sin helhet her
