 |
| Illustrasjon: Tor Berglie |
Det er viktig å fortsette å utfordre seg selv. På den måten får ikke begrensningene for stor makt. Samtidig bør utfordringene være passe store i forhold til hva du makter å få til, slik at du ikke blir tynget av nederlagsfølelse.
Sosialt fellesskap er viktig
Samvær med andre er minst like viktig for deg nå som før du ble syk. Fellesskap og aktivitet er trolig den beste terapi. Samtidig er det viktig at omgivelsene respekterer at du iblant har behov for å trekke deg tilbake og være for deg selv. Dessverre opplever mange som har fått demens at sosialt samvær blir vanskelig, og noen trekker seg vekk fra foreninger og sosialt liv. Andre takker nei til tilbud, for eksempel om en plass på dagsenter. Hvis det er vanskelig å samtale om dagligdagse ting, er det naturlig at det oppleves slitsomt å være sammen med mennesker som ikke kjenner til sykdommen.
Aktivitet og daglige gjøremål
Mange som har en demenssykdom blir rastløse eller ukonsentrerte, og kan ha vanskeligheter med daglige rutiner. Daglige gjøremål gir en god struktur til hverdagen, selv om du bruker lenger tid på dem enn før. Derfor er det viktig at det blir lagt til rette for at du fortsatt kan ta ansvar for flest mulig store og små gjøremål i hverdagen.
Individ, ikke bare pasient
Når du har fått demens, vil sykdommen etter hvert føre til at du får behov for hjelp til å klare oppgaver du tidligere mestret på egenhånd. De andre blir hjelpere, og det kan oppstå en ubalanse mellom deg og dem. Det er viktig at denne ubalansen ikke blir større enn nødvendig, og at sykdommen ikke får ta all plass i livet ditt. Du har krav på å bli møtt som individ og ikke bare som pasient. Du er jo fortsatt først og fremst deg selv.
Råd om kommunikasjon
Et av de vanligste problemene mange med demens opplever, er at det blir vanskelig å finne ord, iblant også å oppfatte hva andre sier. Det er viktig at andre kjenner til at du trenger mer tid og ro i samtalen. Noen har nytte av å skrive eller tegne når de ikke finner ordene.
Demens kan føre til problemer med å sortere inntrykk hvis mye skjer på en gang. I slike situasjoner kan det være lurt å minne
den andre om at "nå ble det litt for mye for meg. Kan vi ta en ting av gangen?" Store selskap kan bli slitsomme. De fleste
har det best i rolige, positive omgivelser.
Det er laget et lite visittkort om demens og hvilke problemer sykdommen skaper for deg. Dette kortet kan være godt å ha hvis
du ikke finner de rette ordene i møte med for eksempel ekspeditører eller drosjesjåfører. Ring Demenslinjen, tlf. 815 33 032,
hvis du er interessert i et slikt kort.
Hukommelsens minnespor
Hukommelsen kan sammenliknes med en grammofonplate. Stadig nye minnespor spilles inn. De ytterste sporene er innspilt sist.
De innerste sporene ble innspilt først, i barndommen.
De ytterste sporene blir først skadet av sykdommen. Da blir det vanskelig å huske hva som nylig har skjedd. Derimot kan det
hende at du husker mye fra tidligere tider. Det er nyttig at både du og omgivelsene kjenner til dette.
Minnene
Minnene er med på å bevare din identitet. Hvis du husker mye fra gamle dager, kan det være hyggelig å bla gjennom fotoalbum
sammen med dine nærmeste. Skriv ned, eller få dem til å notere alt du husker.Dette er positivt for dine nærmeste, og kan bli
til nytte for deg selv, dersom du senere får problemer med å huske deler av din egen historie.
Sanger er noe av det siste vi glemmer. Ofte kan vi gjenoppleve det vi følte da vi hørte sangen første gang. Hvis vi synger
sammen med andre, får vi noe å snakke om, fordi sanger vekker minner for flere. Dessuten blir vi våkne av å synge.
Minner kan også sitte i kroppen. Dans kan sitte lenge i bena. Har du spilt gitar eller vært god til å bake boller, kan det
hende teknikken fremdeles sitter i fingrene.
Natur- og kulturopplevelser
Kultur er så mangt – bøker, musikk, dans, sport, spill, billedkunst, kino, teater, radio og TV. Kultur taler til følelsene – når vi opplever filmer, bøker eller musikk vi liker, kjenner vi oss hjemme og vel tilpass. Mange opplever at bøker og musikk gjør sterkere inntrykk og gir større glede, etter at de ble syke. Noen uttrykker seg gjennom tegning, maling, og skriving. Mange sier at kontakt med kjæledyr er blitt veldig viktig. Det gjør godt å møte et annet levende vesen som ikke krever noe i form av ord.
Følelsesmessig nærhet og seksualliv
De fleste er opptatt av å beholde den følelsesmessige nærheten til sine nærmeste, og enkelte er redd for å miste den. Noen opplever at sykdommen kan føre til fornyet nærhet.
Sykdommen kan påvirke seksuallivet. Noen får økt interesse for seksualliv, andre mister interessen. Dette kan komme av selve
sykdommen, men kan også skyldes bivirkning av medisiner, eller den følelsesmessige belastningen ved å være syk. De fleste
har uansett behov for ømhet, berøring og nærhet.
I en undersøkelse sier halvparten av parene der den ene har demens, at de fortsatt har et seksualliv. Det er fint hvis dere
greier å snakke om sykdommen og hva den gjør med forholdet deres på alle plan, også seksuelt.
