Hjerte- og karsykdommene er den største dødsårsaken i Norge, og så mange som 450 000 lever med slik sykdom. Til tross for dette har vi hittil manglet register som kan gi oss nødvendig kunnskap for å forebygge, diagnostisere og behandle. Nasjonalforeningen har lenge arbeidet for å få et norsk hjerte- og karregister.

- Dette registeret vil styrke kunnskapsgrunnlaget for hjerte- og karsykdom og bidra til å gi pasientene bedre kvalitet på diagnostikk og behandling. Jeg er derfor glad for at Nasjonalt folkehelseinstitutt kan starte dette viktige arbeidet 1. januar, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Kampsak i over femti år　

Nasjonalforeningen for folkehelsen har helt siden 1950-tallet arbeidet for at Norge skal få oversikt over forekomsten av hjerte- og karsykdommene. I 2001 tok organisasjonens landsmøte saken opp med fornyet styrke. – Uten et hjerte- og karregister svekkes muligheten til forskning for å komme fram til bedre behandling og bedre forebyggende tiltak. Nasjonalforeningen for folkehelsen krever derfor at regjeringen så snart som mulig oppretter et register for hjerte- og karsykdommer i Norge, lød resolusjonen fra landsmøtet i 2001.

Da Nasjonalforeningen opprettet hjerte- og karrådet i 1955, sa daværende generalsekretær Tobias Gedde Dahl, at en av de første oppgavene burde være å etablere en oversikt over de kardiovaskulære sykdommers utbredelse i Norge. Arbeidet startet umiddelbart med et utvalg for medisinsk-statistiske undersøkelser. I 1956 startet samarbeidet med SSB og Rikstrygdeverket, i 1961 ble samarbeidet utvidet til å omfatte Kreftregisteret som ble opprette i 1951. I 1961 anbefalte Nasjonalforeningen for første gang at det skulle opprettes et nasjonalt register, ikke bare over dødelighet, men også over forekomsten av hjerte- og karsykdommene i befolkningen.