Alzheimers type
Omtrent 60 prosent av dem som lider av demens, har demens av Alzheimers type. Sykdommen er oppkalt etter den tyske legen Alois Alzheimer som i 1906 beskrev forandringer i hjernen hos personer med demens. Avleiring av proteinet beta amyloid mellom nervecellene i hjernen, fører til at cellene slutter å virke som de skal og etter hvert dør. I tillegg mangler det kjemiske substanser som trengs for å knytte kontakt mellom hjernecellene. Man deler opp denne type demens i en tidlig debut (før fylte 65 år) og en sen debut (etter fylte 65 år).
Vaskulær demens
 |
| Foto: Colourbox.no |
Omkring 20 prosent av alle personer med demens rammes av vaskulær demens, som skyldes karskader og blødninger i hjernen (hjerneslag og såkalte drypp). Vaskulær demens kan starte plutselig, og forverring av tilstanden kan komme brått ved eventuelle nye hjerneslag eller drypp. Pasienten mister ofte evnen til å ta initiativ og kan virke passiv og treg. Mange personer med demens lider av Alzheimers sykdom og vaskulær demens samtidig.
Demens med Lewy-legeme
Demens med Lewy-legeme er forårsaket av såkalte Lewy-legemer i hjernen. Cirka 15 prosent får denne diagnosen. Diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomene: stivhet i armer og ben, treghet i bevegelsene, periodevise synshallusinasjoner (innbiller seg å se personer etc.), vrangforestillinger (mistenksomhet etc.) og hukommelsesvikt. Symptomene kan ligne både på Alzheimers sykdom og på Parkinsons sykdom, og varierer ofte fra dag til dag.
Frontotemporal demens
Frontotemporal demens er en sjelden demensform som rammer ca. 5 prosent av dem som får demenssykdom. Sykdommen fører til skader i pannelappen i hjernen, og rammer oftest personer fra femti til sytti år. Sykdommen fører gjerne til en reduksjon i sosiale hemninger. Det skjer en følelsesmessig avflatning med sløvhet og manglende evne til innlevelse i andres situasjon og følelser. Pasienten oppfører seg egosentrisk, synes først og fremst opptatt av å tilfredsstille egne behov og kan virke hensynsløs. Tilbaketrekning, passivitet, likegyldighet med egen hygiene og problemer med talen er vanlig. Pasienten har som regel ingen sykdomsinnsikt.
Frototemporal demens og Demens med Lewy-legeme er spesielt belastende for pårørende. Disse sykdommene fører ofte til situasjoner som er vanskelig å håndtere, særlig på grunn av svekkelse av sosiale hemninger (frontotemporal demens) eller halusinasjoner (demens med Lewy-legeme). Pårørende vil ha behov for personlig rådgivning, avlastning og praktisk hjelp.
Sekundære demenstilstander
Dette er tilstander der demens er ett av flere symtomer, og ikke nødvendigvis det mest iøyenfallende. Flere av disse tilstandene er det mulig å forebygge eller behandle, og det er derfor svært viktig å oppsøke lege for å få en korrekt diagnose.
- Demenssymptomer knyttet til stor og langvarig bruk av alkohol
- Demenssymptomer knyttet til vitaminmangel
- Demenssymptomer knyttet til AIDS
- Demenssymptomer knyttet til Creutzfeldt-Jakobssykdom
- Demenssymptomer knyttet til hjernesvulster
- Demenssymptomer knyttet til hodeskader
- Demenssymptomer knyttet til hjerneblødning som forårsaker økt trykk
- Demenssymptomer knyttet til normaltrykkshydrocefalus/voksenvannhode
- Demenssymptomer knyttet til hormonubalanse
Diagnostisering
Ved mistanke om at det foreligger demens skal fastlegen starte utredning. Helsedirektoratet anbefaler at dette gjøres i samarbeid
med personell fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen, for eksempel demensteam eller demenskoordinator. I en vanlig demensutredning
inngår en samtale med pasienten og pasientens pårørende og en medisinsk undersøkelse. Undersøkelsen består blant annet av
blodprøver og røntgenundersøkelse av hodet. Om legen er i tvil om diagnosen, skal det henvises til spesialisthelsetjenesten.
Hensikten med utredningen er å diagnostisere demens og demenstype, og å skille dette fra andre sykdommer som kan gi demenssymptomer.
