Otto Smiseths forskning har gitt oss ny og viktig kunnskap blant annet om årsaksmekanismer ved hjerteinfarkt og hjertesvikt og om hvordan disse sykdommene best kan diagnostiseres. Med nye metoder for diagnostisering med ultralyd kan legene nå påvise områder i hjertemuskelen som fremdeles kan reddes etter et infarkt.
Først i verden med hjertesviktdiagnostisering
Smiseth og hans team har vært først i verden med ny ultralydbasert diagnostikk av hjerteinfarkt og hjertesvikt. Han utga i fjor den første internasjonale lærebok om en type hjertesvikt som skyldes at hjertemuskelen er blitt for stiv, og at hjertet derfor ikke fyller seg godt nok, såkalt diastolisk hjertesvikt. Denne form for hjertesvikt var helt ukjent så sent som for tjue år siden. I dag arbeides det videre med å finne behandling som er spesielt rettet mot denne diagnosen, som rammer et stort antall pasienter.
Smiseth er ledende i verden på dette området, og sitter i europeiske og internasjonale ekspertkomiteer som utarbeider retningslinjer for best mulig behandling av hjertesvikt. Hjertesvikt rammer stadig flere, omtrent 20 000 har denne svært alvorlige sykdommen i Norge.
Omfattende forskning
Smiseth publiserte sitt første vitenskapelige arbeid i 1981. I de påfølgende 25 årene har han publisert nær 150 arbeider med hovedvekt på eksperimentelle studier. Han så tidlig at denne type studier gir en unik mulighet til å kartlegge fysiologiske og patofysiologiske mekanismer som øker forståelsen av årsaker til hjertesvikt.
Initialt fokuserte Smiseths forskning på hjertets mekaniske funksjon og hjertets interaksjon med omliggende strukturer. I 1987 innledet han et samarbeid med det ekkokardiografiske miljøet ved Rikshospitalet ved at han foreslo at hypoteser generert ved kliniske ekkoDoppler-studier ble validert i kontrollerte modeller. Samarbeidet var meget vellykket og resulterte i flere artikler med kliniske funn sammenholdt med eksperimentelle data som støttet hypotesene. Samarbeidet er senere videreført med fokus på nye ekkokardiografiske teknikker, enkelte arbeider også i samarbeid med NTNU.
Otto Smiseth har over tid levert et betydelig bidrag til norsk kardiologisk forskning. Hans største styrke er kopling av ulike metoder og kopling av ulike, men beslektede forskningsmiljøer. Han har ved samarbeidet med det ekkokardiografisk miljø også bidratt vesentlig i videreutviklingen av andre forskeres modeller.
Otto Smiseth har hatt et stort antall egne stipendiater og bidratt i tenkeprosessen til andres stipendiater. Hans ufravikelige krav om solid validering av all ny metodikk som introduseres og hans stadige påminnelser om nødvendigheten av basal hemodynamisk forståelse har influert mange yngre forskere.
Smiseth er utdannet ved universitet i Oslo, tok sin doktorgrad i 1983 med tidligere hjerteprisvinner Ole D. Mjøs som veileder. Han har arbeidet i USA og Canada og i Norge ved Ullevål og Aker sykehus før han kom til Rikshospitalet i 1993. Han er nå professor og leder for Hjerte-, lunge- og karklinikken ved Oslo universitetssykehus.
Om Hjerteprisen
Nasjonalforeningens Hjertepris består av et beløp på 100 000 kroner, diplom og et eget kunstverk.
Nasjonalforeningens hjertepris er en anerkjennelse og belønning som gis på grunnlag av betydelige resultater innen hjerte-
og karforskningen i Norge.
Nasjonalforeningen bekjemper hjerte- og karsykdom
I 2010 markeres Nasjonalforeningen for folkehelsens 100-årsjubileum. Organisasjonen startet med arbeidet for å bekjempe tuberkulosen, og tok opp kampen mot hjerte- og karsykdommene i 1955. I årene siden har Nasjonalforeningen samlet inn over 1,7 milliarder kroner til hjerte- og karforskningen. Nasjonalforeningen for folkehelsen er i dag den største humanitære bidragsyteren til den frie hjerteforskningen i Norge. Forskningen er basert på innsamlede midler, uten offentlig støtte. For 2010 deler Nasjonalforeningen for folkehelsen ut 16 millioner kroner til denne livsviktige forskningen.
