Last ned Nasjonalforeningens kommentar til statsbudsjettet som word-dokument her:

 En av de store samfunnsutfordringene i årene framover er økningen i antall eldre. I tillegg øker antall personer som har demens, antallet vil fordobles innen 2040. I dag er ca 70 000 personer rammet av demens, av disse er ca 1500 under 65 år. Ca 10 000 personer rammes hvert år av demens, og forekomsten stiger med økende alder ( 70-74 år: 6,1 %, 80-84 år: 17,6 % og over 90 år: 40,7% ). Over 80 % av alle som bor på sykehjem har diagnosen demens. 

Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer. Det skjer en rekke forandringer i hjernen, som fører til et gradvis tap av mental kapasitet. En demensutvikling kan gå over mange år –en utvikling over 15-20 år er ikke uvanlig. De tidligste tegnene på demens er blant annet problemer med å utføre vanlige oppgaver, hukommelsestap, språkproblemer, desorientering. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil den syke bli avhengig av andre. Ved alvorlig demens er kontinuerlig tilsyn og pleie helt nødvendig.

Pleie- og omsorgstilbudet i dag for personer med demens

Personer med demens har behov for en sammenhengende kjede av behandlingstiltak:

• Tidlig utredning og diagnostisering, slik at tilrettelagte tiltak for den enkelte kan settes inn.
• Et dagtilbud med individuelt tilpasset innhold.
• Et tilrettelagt avlastningstilbud for å redusere belastningen på pårørende.
• Heldøgns sykehjem når det ikke lenger er mulig å bo hjemme.

Kommunene har ansvar for å gi personer med demens og deres pårørende et slikt sammenhengende pleie- og omsorgstilbud. Dessverre ser vi at dette tilbudet mangler i de fleste kommuner. En undersøkelse gjennomført i 2007 viser at:

• 25 % av kommunene sier de har et tilrettelagt utredningstilbud for personer med demens.
• 30 % av alle landets kommuner sier de tilbyr tilrettelagt dagtilbud. Halvparten av alle personer med demens bor hjemme.
• 25% av kommunene sier de tilbyr avlastning til pårørende.
• 80 % av alle som bor på sykehjem har demens, kun 25 % av disse får et tilrettelagt tilbud.  Kommunene kan gjennom en tilskuddsordning fra Husbanken få støtte til å bygge sykehjem og omsorgsboliger som er tilrettelagt for personer med demens. Ordningen benyttes av kommunene, men kun 33 % av søknadskommunene oppgir at personer med demens er målgruppen for utbyggingen. 

Selv om kommunene oppgir at de har et tilbud til personer med demens, er tilbudet i disse kommunene sjelden dimensjonert ut fra antall personer som har behov for tiltakene.  Selv om 30 % av kommunene oppgir at de har et dagtilbud, er det kun 6,5 % av hjemmeboende personer med demens som får dette tilbudet.

Situasjonene i kommunene har heller ikke bedret seg noe nevneverdig siden en tilsvarende undersøkelse ble utført i 2004 / 2005.

Konsekvensene av manglende tilrettelegging

Konsekvensene av et manglende pleie – og omsorgstilbud er at personer med demens påføres enda større belastning og dårligere livskvalitet. Også pårørende lider under et mangelfullt tilbud; belastningen på disse blir svært stor og de står i fare for å bli psykisk og fysisk syke. Manglende avlastning/dagtilbud kan føre til tidligere institusjonalisering. Forebyggende tiltak, dvs rett tiltak til rett tid, er også lønnsomt for kommunene, det fører til at de dyreste tiltakene, som sykehjemsplass, utsettes.

Demensplanen 2015 ”Den gode dagen”

Regjeringen har som en delplan innenfor Omsorgsplan 2015 fremmet en egen plan for demens; Demensplan 2015 Den gode dagen. I planen erkjenner regjeringen at dagens omsorgstjenester ikke er dimensjonert og utformet for personer med demens.

Demensplan 2015 inneholder tre hovedsatsningsområder:

• økt dagaktivitetstilbud
• flere tilpassede botilbud
• økt kunnskap og kompetanse

Det foreslås i Statsbudsjettet å bevilge til sammen 24, 5 millioner kroner til Demensplanen. 8,9 millioner går til videreutdanning og forskning innen området demens, mens 15,6 millioner kroner går til ulike utviklingsprogram, deriblant forsøksvirksomhet i et utvalg modellkommuner.

God plan, men ikke bedre tilbud til personer med demens

Nasjonalforeningen Demensforbundet synes at det er svært positivt at situasjonen til personer med demens blir tatt på alvor. Dette er en plan som på en god måte beskriver utfordringene som kommunene og helsevesenet står overfor.

For at personer med demens og deres pårørende skal få et bedre tilbud, er de avhengige av at alle landets 430 kommuner følger opp de signaler som gis i planen. Men vi ser dessverre at planen hittil ikke har resultert i et bedre pleie- og omsorgstilbud (jfr tall over). Vi får gjennom vår Demenslinje årlig over 2000 henvendelser fra personer med demens eller deres pårørende. Tilbakemeldingene vi får er at mange demenssyke verken får dagtilbud, avlastning eller sykehjemsplass. I tillegg varierer tilbudet fra budsjettår til budsjettår. Det er en markert økning i antallet som tar kontakt med oss nettopp for å få råd om hvordan de kan få kommunene til å gi dem et tilbud, og om hvordan de kan klage på avslag på hjelp.

Nasjonalforeningen Demensforbundet er bekymret for at kommunene ikke fanger opp signalene fra statlige myndigheter som gis gjennom demensplanen, og at de ikke prioriterer å bygge ut tilbudet til personer med demens. Vi tror heller ikke de signaler som gis gjennom årets statsbudsjett til kommunene er tilstrekkelig til at kommunene nå velger å prioritere tilrettelagte tilbud til personer med demens og deres pårørende.
 
Nasjonalforeningen ber Helse- og omsorgskomiteen om å anmode Helse og omsorgsdepartementet om å sette i verk konkrete tiltak som sikrer at kommunene følger opp planen slik at tilbudet til personer med demens og deres pårørende bygges ut i kommunene.