- Hjerneslag og hjerteinfarkt er egentlig den samme typen sykdom som forårsakes av en blodpropp. Begge har sammenheng med røyking, høyt kolesterol eller høyt blodtrykk, men vi vet fortsatt for lite om hvorfor bestemte personer rammes, forteller forskeren Titto Idicula ved Institutt for klinisk medisin på Haukeland Universitetssykehus.
Fisker ut blodproppen
Han arbeider nå med å finne bedre og mer effektiv behandling for slagpasientene. Der en blodpropp i hjertet kan fjernes ved en utblokking, har hjernespesialistene langt mindre spillerom. Derfor forskes det nå på en operasjonsteknikk hvor blodproppen fiskes ut med et rør som føres i blodårene hele veien fra lysken til hjernen.
- Dette er helt klart en teknisk komplisert behandling, og vi vet ennå ikke hvor gode resultatene vil være i forhold til mer tradisjonell behandling med blodpropp-oppløsende legemidler. Forskningen vil gi oss svar på dette, mener Idicula.
 |
Og forskningsarbeidet har allerede gitt et uventet og positivt resultat. Som en del av prosedyren for å fjerne blodproppen, har mange av pasientene fått ultralyd mot hodet for å lokalisere proppen. Ved en gjennomgang av pasientdataene fant han ut at pasientene som hadde fått ultralyd gjennomgående også fikk bedre resultater av behandlingen. Kan det være at selve ultralydundersøkelsen har en positiv effekt?
- Det kan se ut som at ultralydbølgene kan bidra til å fjerne blodproppen. Det er et funn som også er bekreftet fra andre forskere andre steder i verden. Dette var et uventet funn som har ført til at vi nå bruker ultralyd som en del av behandlingen for mange pasienter, forteller Idicula.
Flere symptomer
To og en halv time etter de første symptomene ble Håvard Sæle trillet inn til slagspesialistene på Haukeland. Han ble raskt undersøkt og fikk intravenøs behandling med blodpropp-oppløsende midler og ultralyd. Etter en halv time kunne Håvard reise seg og snakke vanlig igjen. Blodproppen var borte, uten å ha ført til noen varige skader.
- Da jeg kom inn døra hjemme, klarte jeg ikke å fortelle kona hva som var i veien. Jeg skrev på en lapp ”jeg må på Haukeland”
og så kom snart ambulansen. Jeg fryktet at dette var et hjerneslag, og visste at da gjelder det å komme raskt til sykehuset,
forteller Håvard.
De første symptomene var svakhet i armen som føltes feil. At språket så forsvant er et annet vanlig symptom på et kommende
hjerneslag.
- Det er også vanlig å oppleve nummenhet, sviktende muskelkraft i armer eller ben, eller at synet eller språket forsvinner. Og Håvard har helt rett, når årsaken er et hjerneslag gjelder det å komme raskt til sykehuset. Prognosene er langt bedre når vi kan sette i gang behandling innen de første tre timene, forteller Idicula.
Komplisert kunnskap
Titto Idicula er en av mange forskere som har fått støtte til sitt arbeid gjennom stipendiatordningen til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Målet med forskningsarbeidet er å gi bedre behandling og en høyere livskvalitet for pasienter med hjerneslag. Når leger og forskere jobber sammen om dette målet, vil det komme pasientene til gode.
- Vi trenger norsk pasientnær forskning for å komme frem til enda bedre behandlingsprinsipper. Da jeg startet som lege hadde jeg forventninger til raske og store fremskritt i behandlingen av hjerneslag, men nå vet jeg at forskning er en langsiktig og tålmodig prosess, forteller Idiculas veileder, professor Lars Thomassen.
- Moderne medisin er så komplisert at vi trenger lokal forskning for å heve nivået på den enkelte avdelingen. Vår forskning handler ikke om abstrakte teorier, vi er med på å utvikle dagliglivets medisin til nytte for pasientene, understreker Thomassen.
Bidrar gjerne
I dag er Håvard Sæle helt frisk, men er fortsatt med på et forskningsprosjekt på Haukeland hvor forskerne undersøker forskjellen på flere blodfortynnende midler. Håvard har ingen betenkeligheter med å delta i en studie for å skaffe mer medisinsk kunnskap.
- Dette synes jeg er helt uproblematisk, særlig hvis det kan hjelpe meg eller gi andre en bedre behandling. Jeg vil anbefale andre pasienter å være med på forskningsprosjekter dersom de blir spurt. Jeg får veldig god oppfølging, og det er betryggende å ha så god kontakt med forskerne, sier Håvard.
