Forskning av høy kvalitet

En lang rekke stipendiater fra Nasjonalforeningen for folkehelsen har gitt sine bidrag til hjerteforskningen på Rikshospitalet i Oslo. Denne forskningen bidrar til at norske hjertepasienter kan få bedre behandling og leve et langt bedre liv etter et hjerteinfarkt.

- Bare tyve år tilbake i tid var behandlingen etter hjerteinfarkt elendig etter dagens standard. Legene hadde overvåkningsmaskiner og hjertestarter, men knapt noen av medisinene eller prosedyrene som vi bruker i dag, sier assistentlege og forsker Jan Otto Beitnes ved hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet.
 
- Forskningen har gitt oss enorme fremskritt. I dag vil mange pasienter som kommer raskt til sykehuset kunne overleve med relativt små skader og høy livskvalitet i årene etterpå, forteller Beitnes.

Ble syk på treningssenteret

Trond Pettersen fra Oslo løp på en tredemølle da han ble dårlig og fikk smerter i brystet. Tilstanden ble raskt verre, og etter hvert ble det tilkalt en ambulanse. Da Trond våknet opp på Rikshospitalet ble han fortalt at han hadde hatt et alvorlig hjerteinfarkt og at hjertet hadde stanset flere ganger før han ble reddet på sykehuset.

- Man blir jo satt veldig tilbake av en sånn hendelse, både fysisk og mentalt. Det er en veldig brutal opplevelse. Smertene var borte etter operasjon med utblokking og stent, men jeg har redusert hjertekapasitet og kjenner fort at jeg blir sliten, forteller Trond.

Han er takknemlig for de medisinske fremskrittene som har gjort det mulig å gi rask og livreddende behandling av hjerteinfarkt. Trond synes også det hadde vært bare positivt om legene hadde ønsket å prøve en behandling som var en del av et forskningsprosjekt.

- Ja, forskningen må man støtte, det er jo sånn behandlingen kommer fremover, sier Trond.

Behandler med stamceller

De siste årene har Beitnes og kollegene ved Rikshospitalet arbeidet med en undersøkelse av stamcellebehandling ved akutt hjerteinfarkt. Mange pasienter med akutt hjerteinfarkt utvikler betydelig tap av hjertemuskulatur og kan senere få symptomer på hjertesvikt i tillegg til redusert livskvalitet og kortere levetid.  

Forskernes håp er at stamcellene kan hjelpe til i gjenoppbygging av hjertemuskulaturen etter et infarkt.  Forskningen har foregått parallelt ved flere europeiske sykehus, men de foreløpige resultatene viser at det er tvilsomt om dagens stamcellebehandling kan gi bedre resultater enn vanlig behandling.

Det betyr allikevel ikke at utprøvingen av stamcellebehandlingen har vært bortkastet tid for forskerne.

Bedre metoder

- Dette arbeidet har gitt oss mange verdifulle erfaringer. Stamcellebehandling etter hjerteinfarkt er fortsatt et svært lovende behandlingsprinsipp, selv om vi ikke fikk entydig positive resultater denne gangen. Den manglende effekten reiser også flere viktige spørsmål som vi må finne svar på før vi kan fortsette prøvebehandling på pasientene.

- Norsk hjerteforskning har gitt veldig solide resultater, her har vi gode muligheter til å gjennomføre studier av veldig høy kvalitet. Målet vårt er hele tiden å komme frem til sikrere og mer effektive metoder for forbedring av hjertefunksjonen hos pasienter etter hjerteinfarkt, sier Beitnes.

Fri forskning

Forskeren er en av mange stipendiater ved Rikshospitalet som får sitt arbeid finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Pengene kommer fra innsamlede midler og frivillig innsats over hele landet. Beitnes legger vekt på at dette gir muligheter til forskning som står helt fritt i forhold til både private og statlige interesser.

- Med støtte fra Nasjonalforeningen kan vi bidra med uavhengig forskning på hjerte- og karsykdommer, som kommer pasientene til gode. Det er en kjensgjerning at behovet for finansiering kan virke inn på hva det forskes på og hvordan forskningen utføres. Økonomiske interesser kan også påvirke hvilke resultater som blir publisert - og ikke minst når og hvordan resultatene blir offentliggjort.

- For eksempel viser nyere forskning at det er formidable effekter av trening og rehabilitering etter hjerteinfarkt og slag. Men de kommersielle interessene i dette er begrenset, og det betyr at det kan bli vanskeligere å finne midler til slik forskning, forklarer Beitnes.