Forebygging, utredning og behandling av fedme

En ekstern arbeidsgruppe, oppnevnt av Helsedirektoratet i 2006, har utarbeidet utkast til retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme. Arbeidsgruppen har laget ett utkast relatert til barn og unge, og ett for voksne. Her er vårt svar på høringsutkastet:

Svaret på høringsutkastet kommer fra Kostforum, en sammenslutning av fem frivillige organisasjoner som arbeider for et bedre kosthold i befolkningen. Kostforum består foruten nasjonalforeningen for folkehelsen av representanter fra Kreftforeningen, Norges Diabetesforbund, LHL og Norges Astma- og allergiforbund.

Kostforum arbeider for fem kjernesaker innen kostholdsområdet:
1. Daglig gratis skolefrukt til alle elever i skolen
2. Prispolitiske virkemidler for å gjøre sunne alternativer billigere
3. Styrke mat og helsefaget
4. Bidra til økt ernæringskompetanse i kommuner og bydeler
5. Støtte implementeringen av nøkkelhullet

Våre synspunkter på høringsbrevet

Aller først vil vi si at vi er svært glade for, og ønsker velkommen de aktuelle retningslinjene. Overvektsutviklingen i befolkningen gir grunn til bekymring og det er viktig å gjøre alt man kan for å demme opp for de helseskadelige effektene av overvekt og fedme. Å sikre et likeverdig og helhetlig tilbud til alle og ansvarliggjøre de som er i posisjon til å gjøre noe, vil være viktige bidrag.

Vi synes det er positivt at retningslinjene vektlegger betydningen av forebygging og synliggjør at det er bedre og billigere å forebygge enn å behandle. Etablert overvekt og fedme i voksen alder er vanskelig å få gjort noe med, og store ressurser må settes inn for å forhindre utviklingen.

Gode retningslinjer i seg selv er ikke nok for å løse problemet med overvekt og fedme i befolkningen. Retningslinjene må prioriteres og følges opp med ressurser som sikrer en god implementering.

Våre anbefalinger:

Det er viktig at retningslinjene utformes slik at de blir anvendbare i det daglige arbeidet for fastleger og andre fagpersoner i nettverket i primærhelsetjenesten. Vi ser det som en fordel om retningslinjene bygges opp på samme måte. Det blir viktig at kortversjonen blir lettilgjengelig, konkret og brukervennlig.

Retningslinjene vil kunne stimulere til bedre veiledning i helsetjenesten men det vil være behov for økt prioritet og økte ressurser for å møte utfordringene. Fastlegen og helsesøster har i retningslinjene fått tildelt et stort ansvar for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme men de vil være i behov av støttespillere og samarbeidspartnere på mange nivåer.

Overvekt handler om energiinntak og energiforbruk i tillegg til mange andre komplekse faktorer. Retningslinjene omtaler i stor grad fysisk aktivitet som et viktig tiltak, og i mindre grad tiltak for å endre kostvaner og hvordan man kan lykkes med varige endringer på dette området.  Fysioterapitjenesten nevnes sammen med fastlegen som sentrale fagpersoner i dette arbeidet overfor voksne.

Kostforum er enig i at å fremme fysisk aktivitet er viktig for å forebygge og behandle overvekt men savner en konkretisering av betydningen av ressurspersoner innen ernæring. Her opplever vi innholdet i retningslinjene utydelige. Vi støtter at ernæringsfysiolog er en viktig medspiller i arbeidet med kostomlegging, men savner hvordan dette konkret er tenkt.  Vi vil påpeke at behovet for ernæringskompetanse i kommunene må komme tydelig fram. Behovet for faglig nettverk nevnes, men det er uklart hvem som bør inngå i dette nettverket.  Ernæringskompetanse er i dag mangelvare i de aller fleste kommuner. Kostforum ser behov for at det opprettes stillinger for ernæringsfysiologer eller andre med samfunnsernæringsbakgrunn i alle kommuner som rådgivere/støttespillere i det lokale folkehelsearbeidet.

I tillegg er det viktig at det legges opp til en styrking av helsesøstertjenesten, spesielt skolehelsetjenesten, slik at det blir mulig for helsesøstrene å bidra i arbeidet med forebygging av uheldig vektutvikling hos barn og unge. Helsesøstertjenesten møter alle, og er et viktig lavterskeltilbud. Tjenesten har i dag mange oppgaver å ivareta med små ressurser. Det er positivt at fastlegene ser det som sitt ansvar å forebygge overvekt og fedme, men det trengs noe mer for at dette skal fungere som et reelt tilbud i primærhelsetjenesten. Fastlegene må ha noen andre i kommunen å spille på lag med, om tilbudet skal fungere i praksis. Det er tidkrevende og vanskelig å støtte og følge opp enkeltpersoner som ønsker å gjøre noe med sin livsstil.

Arbeidsdelingen på legekontoret er omtalt i høringsforslaget. Det er uklart hvem som skal ha i oppgave å lære opp legesekretærene og andre til å veilede pasientene i omleggings av livsstil. Et annet spørsmål er om dette kvalitetsmessig vil bli godt nok til å møte de komplekse problemene som forebygging og behandling av overvekt innebærer.

Oppsummering:

  • Fastlegenes ansvar må tydeliggjøres og konkretiseres slik retningslinjene legger opp til. Konkrete retningslinjer (like maler) utformet på en lettilgjengelig måte vil sikre at de tas i bruk.
  • Helsesøstertjenesten må styrkes betraktelig, spesielt skolehelsetjenesten.
  • Fysioterapitjenestens rolle må tydeliggjøres og konkretiseres, eventuelt styrkes slik at forebyggende arbeid inngår (varierer fra kommune til kommune).
  • Det må opprettes stillinger for ernæringsfysiologer (eller innen samfunnsernæring) i alle kommuner (ev. interkommunale ordninger) slik at denne kompetansen blir tilgjengelig i folkehelsearbeidet. Ernæringskompetanse er viktig i arbeidet med å veilede personer med overvekt og fedmeproblematikk, og for å gi råd om varige livsstilsendringer.