– Problemet er at folk ikke får svar, eller at svarbrevene folk får på søknader om sykehjemsplass er for dårlig. Ofte mangler informasjon om klagerett i svarbrevene, sier Liv Anita Brekke ved Nasjonalforeningens Demenslinje. – Mange mottar bare brev om at søknaden er mottatt, og at kommunen vil vurdere situasjonen og gi det tilbudet som trengs. De som kontakter oss tror at når de får et slikt svar, så står de på en venteliste.

Men det er ikke anledning til å ha sykehjemskøer i Norge, og uten at det klages eller søkes på nytt, vil kommunen ikke behandle saken på nytt.

– Denne type svar er problematisk på to måter, sier Sigurd Sparr, leder i Nasjonalforeningen Demensforbundet. – For det første kan du ikke klage når du ikke har fått avslag, og for det andre gir kommunen et inntrykk av at det finnes en venteliste til sykehjem og at de fortløpende vil vurdere behovet og tilby sykehjemsplass når det er påkrevd.

Som mange tragiske eksempler viser, senest i bydel Gamle Oslo i forrige uke, er det slett ikke alltid kommunen tar ansvar for å vurdere behov for sykehjemsplass.

Klagerett

– Nasjonalforeningen krever at kommunene formulerer sine avslagsbrev tydelig, slik at de som mottar dem kan oppfatte at de har fått avslag på søknad om sykehjemsplass. Det må også opplyses tydelig hvordan man skal gå fram dersom man ønsker å klage, sier Sigurd Sparr. – Kommunen må bistå personer med demens som ikke har nære pårørende, med å vurdere en klage.

Et ytterligere problem er at kommunene som regel sender svarene til personen selv, ikke til pårørende. Det vil si at en som ikke har samtykkekompetanse og som i utgangspunktet kanskje motsetter seg sykehjemsinnleggelse, får et brev om at det er søkt plass på sykehjem.

Nasjonalforeningen er opptatt av å få belyst hvor mange som har behov for sykehjemsplass i dag, men som ikke får det. – Kommunene må til enhver tid ha oversikt over hvor mange som har søkt sykehjemsplass, men som ennå ikke har fått tildelt slik plass, og må ha et system for å følge opp denne gruppen videre. Mange gamle og syke som mottar hjemmebaserte tjenester oppfatter at de vil få en sykehjemsplass dersom de får behov for det, men i praksis er det dessverre ofte ikke slik. Det er svært viktig at de kommunale helse- og omsorgstjenestene tar sitt ansvar på alvor, og tar initiativ til å skaffe den helsehjelpen den enkelte har behov for, også der den syke selv ikke har kapasitet til å fremsette et krav eller en klage, påpeker Sparr.