Hun og teamet ved St. Olavs Hospital i Trondheim forsker på biologiske markører i blod og ryggmargsvæske ved Alzheimers sykdom.
- Biomarkører kan brukes både til å stille korrekt diagnose, til å si noe om sykdomsutviklingen og til å vurdere effekt av
behandlingen, sier Sigrid Botne Sando, overlege og postdoktor ved St. Olavs Hospital og NTNU.
Les mer om forskningsprosjektet her
- Vil kreve rett diagnose tidlig
Håpet er at det en gang i fremtiden kommer medikamenter som kan stanse sykdomsutviklingen.
- Når behandlingen kommer, vil pasienter med glemsomhet kreve å få stilt riktig diagnose så snart de første symptomene er
merkbare, slik at behandlingen kan starte tidligst mulig, sier Sando.
- Sykdomsprosessen må stanses før den har fratatt pasientene hukommelse og andre kognitive funksjoner, og dermed muligheten
til å leve et selvstendig liv, fortsetter hun.
 |
| Forsker Sigrid Botne Sando (t.v.) og spesialbioingeniør Sylvia Nome Kvam ved St. Olavs Hospital forsker på biomarkører. FOTO: MATS KALLAND |
- Støtten betyr mye
I store frysebokser med -80 grader celsius ligger blodprøver fra 1200 personer, i hovedsak trøndere, som alle har sagt seg
villige til å delta i forskningsprosjektet Trønderbrain. Trønderbrain ble startet i 2003, og er et samarbeid mellom St. Olavs
Hospital og NTNU i Trondheim. I tillegg til forskning på biologiske markører er prosjektet også konsentrert omkring genetikk
ved demenssykdom.
- Dersom vi kan bidra med en korrekt puslespillbrikke i den store demensgåten, er det verdt å bruke tid og krefter på, sier
Sando.
Prosjektet er støttet av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og både White og Sando er veldig takknemlige for midlene.
- Det betyr svært mye. For midlene har vi blant annet kjøpt en av fryserne, der vi oppbevarer det viktige genetiske arvesølvet.
Støtten bidrar til viktig demensforskning, sier de.
