Alt som gir hverdagen innhold er av betydning. Ill.: Tor Berglie

Sosialt fellesskap er viktig

Samvær med andre er viktig. Fellesskap og aktivitet er trolig den beste terapi. Samtidig er det viktig at omgivelsene respekterer at man iblant har behov for å trekke seg tilbake. Mange som har fått demens opplever at sosialt samvær blir vanskelig, og noen trekker seg vekk fra foreninger og sosialt liv. Andre takker nei til tilbud, for eksempel om en plass på dagsenter. Det kan oppleves slitsomt å være sammen med mennesker som ikke kjenner til sykdommen.

Nedtrapping av arbeid

Har man fått demens tidlig i livet, vil det bli vanskelig å fungere som før i arbeidet. Det er vanlig med nedtrapping til kortere arbeidsdager, enklere arbeidsoppgaver, uføretrygd eller førtidspensjonering. Det å være i arbeid kan ha stor betydning for trivsel og selvfølelse, men noen opplever likevel at det er en lettelse å slutte. Å bli frigjort fra et krevende arbeid, kan føre til mer overskudd og trivsel i hverdagen.

Det er viktig å snakke med arbeidsgiver, bedriftslegen/fastlegen, eventuelt fagforeningen, om hvordan man kan få til en tilpassing eller nedtrapping av arbeidsoppgaver.

Aktivitet og daglige gjøremål

Mange blir rastløse eller ukonsentrerte, og kan ha vanskeligheter med daglige rutiner. Daglige gjøremål gir en god struktur til hverdagen, selv om man bruker lenger tid enn før. Det er viktig at det blir lagt til rette for at man fortsatt kan ta ansvar for flest mulig gjøremål i hverdagen.

Individ, ikke bare pasient

Sykdommen vil etter hvert føre til at man får behov for mer hjelp. De andre blir hjelpere, og det kan oppstå en ubalanse i familien. Det er viktig at denne ubalansen ikke blir større enn nødvendig, og at sykdommen ikke tar over familien. Man har krav på å bli møtt som individ og ikke bare som pasient. Du er jo fortsatt først og fremst deg selv.

Natur- og kulturopplevelser

Kultur er så mangt – bøker, musikk, dans, sport, spill, billedkunst, kino, teater, radio og TV. Kultur taler til følelsene, og mange opplever at bøker og musikk gjør sterkere inntrykk og gir større glede, etter at de ble syke. Noen uttrykker seg gjennom tegning, maling, og skriving. Mange sier at kontakt med kjæledyr er blitt veldig viktig.

For dem som har fått demens tidlig, kan hagearbeid, turgåing, sykling, skigåing, trening, ulike spill og andre interesser være viktig å opprettholde. Det er viktig å finne noen å gjøre aktiviteter sammen med, helst regelmessig. Det er ekstra viktig å ta utgangspunkt i kjente interesser og kjente miljøer, fordi sykdommen gjør det vanskelig å venne seg til nye aktiviteter og omgivelser.

Noen deltar i ulike foreninger. Undersøk hva menighet, frivilligsentral, eller andre organisasjoner kan tilby.

Følelsesmessig nærhet og seksualliv

Sykdommen kan påvirke seksuallivet. Noen får økt interesse for seksualliv, andre mister interessen. Dette kan komme av selve sykdommen, men kan også skyldes bivirkning av medisiner, eller den følelsesmessige belastningen ved å være syk. De fleste har uansett behov for ømhet, berøring og nærhet.

I en undersøkelse sier halvparten av parene der den ene har demens, at de fortsatt har et seksualliv. Det er viktig å snakke om sykdommen og hva den gjør med forholdet på alle plan, også seksuelt.