- Forsker for at demenssyke skal få et bedre liv

- Medisinering av pasienter med demens er veldig vanskelig. I dag brukes det for mye antidepressiva til demenssyke, samtidig som det også finnes pasienter som skulle hatt medisinen, men som ikke får den, sier forsker Sverre Bergh.

 - Jeg ser at det er vanskelig å gi god omsorg og behandling, fordi man vet for lite. Hva er god omsorg, hva er god behandling? Det vil jeg forske på, for å bedre hverdagen og livskvaliteten til pasientene, sier Bergh, som er forsker ved Alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                              Han er utdannet lege, men har de siste fem årene jobbet som forsker på fulltid. Bergh er anerkjent i forskningsmiljøet, og mottok i fjor Leon Jarners Forskningspris for fremragende forskning på bruk av antidepressiva hos pasienter med demens.

Vanskelig å skille mellom demens og depresjon

Ifølge Bergh er det vanskelig å skille mellom når det er depresjon, når det er demens, og når det er begge deler. Derfor er han opptatt av en jevnlig sjekk av pasientene, for lettere å fastslå om noen har en alvorlig depresjonslidelse.

- Man sjekker blodtrykk og blodsukker jevnlig. På samme måte bør også depresjonssymptomer hos personer med demens sjekkes og systematiseres, for så å behandles og medisineres riktig, sier han.

Vil øke kunnskapen om demens, depresjon og medisinering

For å øke kunnskapen om demens, depresjon og medisinering, har Bergh startet et nytt forskningsprosjekt. Ved hjelp av DNA-prøver skal de undersøke om det er noen sammenheng mellom genetiske variasjoner hos personer med demens og alvorlig, vedvarende depresjonslidelse.

De vil også forsøke å finne årsaker til hvorfor noen får alvorlige depresjonslidelser.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sverre Bergh forsker på demens og bruk av antidepressiva. BEGGE FOTO: CARL MARTIN NORDBY

1000 pasienter fra 60 ulike sykehjem i Norge skal være med i prosjektet.

- Pasientene blir inkludert i prosjektet med en gang de flytter inn på sykehjemmet, og så fulgt i tre år. Vi tar DNA-prøver av alle, og måler og kontrollerer pasientene hvert halvår. Noen vil dø før det har gått tre år, men noen håper vi også å kunne følge lenger enn tre år.

- Fordi flere vil dø mens de er med i studien, vil vi også få gode data på sluttfasen av en demenssykdom, som man heller ikke vet så mye om i dag, sier Bergh.


DNA-analyser i London

Prosjektet har fått 150.000 kroner i støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Pengene sørger for at alt DNA-materialet kan bli sendt til London og analysert på en god måte.

- Støtten fra Nasjonalforeningen er viktig. Det er kostbart å analysere materialet, så vi er helt avhengig av pengene, sier Bergh.

 
Skreddersydd behandling

Bergh håper forskningsprosjektet vil gi mer kunnskap om behandling av demenssyke.

- Resultatene av forskningen kan gi kunnskap om når det er riktig å bruke antidepressiva, og når det ikke er det. Jeg håper forskningen kan bidra til å gi demenssyke en skreddersydd behandling. Rett behandling kan øke livskvaliteten, mens feil behandling kan gi ukomfortable bivirkninger.


Stimulering og aktivitet

Nasjonalforeningen for folkehelsens hjelpetelefon, Demenslinjen, får mange henvendelser fra pårørende som er bekymret for at deres kjære får for mye beroligende medisin.

- Mange opplever at det er svært lite aktivitet på sykehjemmet, og at hverdagen preges av å sitte i en stol og halvsove, eller sove, sier Liv Anita Brekke ved Nasjonalforeningen for folkehelsens Demenslinje.

 - Vi vet at stimulering og aktivitet kan redusere symptomer som for eksempel uro og søvnforstyrrelser, også hos demenssyke på sykehjem. Alternative tilnærmingsmåter, aktivitet og stimulering vil i mange tilfeller være mer nyttig enn å få medisin. Vi vil gjerne at det å få individuelt tilpasset aktivitet skal bli like vesentlig og viktig som å få tilpasset medisin, sier hun.

Vil du hjelpe oss å fikse nettsiden vår?

Vi vil at det skal være lett for deg å finne frem på nettsiden vår.

Denne undersøkelsen tar bare 5 minutter. Takk!